3.1 Oversikt

Forutsatt at en domstol fastslår at Harvey kan identifiseres som ­«Martha» oppstår spørsmålet om serien medfører at Harvey ærekrenkes. Å introdusere Baby Reindeer som en «sann historie» skaper en viss forventning hos seeren om at forholdene er representativt for forholdet mellom Gadd og Harvey. Dette vil også kunne ha en side mot markedsføringslovens bestemmelser om urimelig handelspraksis og villedende handlinger, jf. markedsførings­loven §§ 6 og 7. Dette er imidlertid utenfor rammen for denne artikkelen.

3.2 Skadeserstatningsloven § 3-6 a

Etter skadeserstatningsloven § 3-6 a er den som «uaktsomt» har satt frem en «ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme» erstatningsansvarlig for «den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og ­forholdene ellers finner rimelig». Ærekrenkelse var tidligere regulert i straffeloven av 1902 kapittel 23. Når bestemmelsen ble flyttet til ­skadeserstatningsloven ble skyldkravet også nedjustert til uaktsomhet, både for fremsettelsen av ytringen og ved vurderingen av om innholdet er ærekrenkende.

Etter bestemmelsens annet ledd kan det gjøres unntak for ærekrenkende ytring som anses «berettiget etter en avveining av de hensyn som ­begrunner ytringsfrihet». Unntaket viser hvordan bestemmelsen er en balansetest mellom grunnleggende rettigheter.

Skadeserstatningsloven § 3-6 a bygger på veletablert praksis fra Høyesterett og EMD, og reflekterer i all hovedsak de momenter som er blitt lagt til grunn her. Det klare ­utgangspunkt etter norsk rett er ytringsfrihet etter Grunnloven § 100, og vurderingen av om det foreligger en ulovlig ærekrenkelse beror på tre primære spørsmål, nemlig «hvordan det aktuelle utsagnet skal tolkes, om utsagnet er ærekrenkende og om det er rettsstridig».^{(15)Rt-2014-1170 (avsnitt 90). Se også Rt-2015-746 (avsnitt 52 flg.) og LE-2019-190039.}

3.3 Tolkningen av ytringene

En ytring skal tolkes i lys av hvordan den ville blitt oppfattet av en ordinær person, hvor det sentrale er ytringens innhold og kontekst.^{(16)Rt-2014-1170 (avsnitt 92), Rt-2014-152 (avsnitt 115) og Rt-2015-746 (avsnitt 48). Se også Ovchinnikov mot Russland, 16. desember 2010 (avsnitt 53) EMD-2004-24061, ­Tønsberg Blad AS mfl. mot Norge, 1. mars 2007 EMD-2004-510 (avsnitt 90), samt Erla Hlynsdóttir mot ­Island 10. juli 2012 EMD-2010-43380 (avsnitt 62).} Det må både ses hen til det enkelte utsagn og, dersom flere, hvilken ­betydning disse må tillegges sett i sammenheng.^{(17)Rt-2014-1170 (avsnitt 92),} Når det gjelder innholdet, skal det mer til for at ­verdipregede ytringer er rettsstridige enn ytringer om et faktisk forhold. Riktignok forutsetter dette at det ikke foreligger tilstrekkelige holdepunkter for det faktiske forholdet.^{(18)Ibid (avsnitt 105 flg) og Bjørnar Borvik, Personvern og ytringsfridom, 2011 side 270.}

Serien er fremstilt som en «sann historie». Flere vesentlige deler av serieinnholdet er også dokumentert uriktig, og kan heller ikke bortforklares av Gadd/Netflix. Vår vurdering er derfor at en alminnelig seer sannsynligvis vil tolke innholdet i serien slik at Harvey faktisk har begått disse handlingene.

3.4 Om ytringen er egnet til å krenke en annens æresfølelse og omdømme

Begrepet «æresfølelse» tilsier en persons selvrespekt og opplevelse av verdighet, mens omdømme handler om andres oppfatning og personrykte. Som utgangspunkt vil en ­ytring i strid med § 246 («krenker en annens æresfølelse») eller § 247 («skade en annens gode navn og rykte eller til å ­utsette ham for hat,^​ ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit») av straffelovens av 1902 gi klar indikasjon på at det foreligger en ærekrenkende ytring.^{(19)Rt-2014-152 (avsnitt 99) og Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 488.} Likevel understrekes det i forarbeidene at det er rettsgodene som er vernet, altså æresfølelse og omdømme, og det kan neppe oppstilles et faktisk krav om overskridelse av gjerningsbeskrivelsene.^{(20)Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 488.}

Anklager om lovbrudd er egnet til å skade ens æresfølelse og ­omdømme, men ikke alltid.^(21)Ibid. Det er imidlertid lite tvil om at slike ­beskyldninger som lagt frem i ­serien, om alvorlige lovbrudd som grov forfølgning og seksuelt overgrep, vil kunne skade en persons æresfølelse og omdømme.^(22)Ibid.

3.5 Om den krenkende ytringen er rettsstridig

Spørsmålet om ytringen er retts­stridig etter skadeserstatningsloven § 3-6 a annet ledd handler om ytringen likevel er rettmessig etter en ­avveiing av de hensynene som ­begrunner ytringsfriheten. Det kreves en helhetlig balansering av de motstridende rettighetene for å sikre en rettferdig avveining.^{(23)Se blant annet Rt-2014-152 (avsnitt 101 flg).}

I vurderingen av rettsstrid skal det etter skadeserstatningsloven § 3-6 a annet ledd andre punktum særlig legges vekt på «om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om ­hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget». Bestemmelsen er langt på vei en kodifisering av Høyesteretts praksis til bestemmelsene i den gamle straffeloven.^{(24)Se særlig Rt-2003-928 (avsnitt 44) og Rt-2015-152 (avsnitt 104).}

Hvorvidt ytringen bygger på «­fyldestgjørende faktisk grunnlag», tar utgangspunkt i om det på tidspunktet for ytringen var sannsynlighets­overvekt for at forholdet var sant.^{(25)Rt-2014-152 (avsnitt 110).} Unntak gjøres dersom ytringen på dette tidspunktet var tilstrekkelig begrunnet, og om det var sterke hensyn som talte for rask offentliggjøring for å ivareta ytringsfrihetens formål.^{(26)Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 489.}

Det klare utgangspunktet er at sanne ytringer ikke er rettsstridige med mindre tunge argumenter tilsier at det vil medføre et uforholdsmessig inngrep i den omtaltes rettigheter.^(27)Ibid. Dette gjelder hoved­sakelig for ytringer med et faktisk innhold, men også mer verdi­pregede ytringer.^(28)Ibid. Ifølge EMD er verdi­baserte ytringer en fundamental del av ytringsfriheten og baserer seg på tanken om at alle innehar en rett til å ha en mening.^{(29)Lingens v. Austria fra 1986 (avsnitt 46).} Høyesterett har uttalt at usanne ærekrenkende uttalelser om faktiske forhold som klar hovedregel ikke er beskyttet etter ytringsfriheten.^{(30)Rt-2005-1677 (avsnitt 74) jf. Rt-2003-928 (avsnittene 41 og 57).}

Allmenn interesse vil være det sentrale momentet for å beskytte en æreskrenkelse på bekostning av rettigheter som retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK art. 8.^{(31)Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 489.} Særlig gjelder dette ytringer som berører sosialt viktige forhold, som politikk eller maktkritikk, men også ytringer om straffbare forhold kan anses som av allmenn interesse.^(32)Ibid.

Dette momentet vil stå sentralt i saken mellom Harvey og Netflix dersom skadeerstatningsloven § 3-6 a skulle komme til anvendelse. Som nevnt innledningsvis, har ikke Netflix fremlagt faktiske grunnlag for de tre påstandene i serien som er løftet frem i søksmålet. Et sentralt spørsmål vil trolig være om de hendelsene Harvey faktisk har begått, selv om de fant sted under andre omstendigheter enn de fremstilt i serien, kan forsvare ytringene.

På den ene siden kan det hevdes at hvis serien skildrer faktiske hendelser, har den en viss berettigelse og offentlig interesse. Offentlig­heten kan ha rett til å bli informert om slike handlinger, spesielt dersom de utgjør en fare for andre eller ­representerer en form for samfunnsskadelig atferd. På den andre siden må man vurdere om serien gir en sannferdig og balansert fremstilling, eller om den overdriver og fordreier virkeligheten på en måte som medfører urettmessig skade på Harveys omdømme og rykte. Selv om Harvey har begått handlinger som kan anses klanderverdige, innebærer ikke det at hun skal måtte godta urettmessige ærekrenkelser. Dersom serien vesentlig overdriver eller legger til fiktive elementer som ikke reflekterer virkeligheten, kan dette utgjøre en krenkelse som ikke kan forsvares med henvisning til ytringsfriheten.

Videre bør det vurderes om ­ytringene primært tjener et underholdningsformål på bekostning av Harvey, eller om de bidrar til en samfunnsdebatt. Her er valget av medium av betydning og vil påvirke hvilke forventinger som kan stilles til sannferdigheten av ytringene.^{(33)Rt-2014-152 (avsnitt 115).} Baby Reindeer er en dramaserie, ikke en dokumentar. Selve valget av medium tar et forbehold om historiens faktiske sannhet. Skuespillere fremfører en manusbasert historie, og det faktum at innholdet er dramatisert fjerner det et stykke fra en objektiv sannhet. Serien er fortellerens subjektive sannhet og hendelsesforløpet må først tolkes av fortelleren, deretter av skuespillerne, og til slutt av seeren. Seeren må derfor ha en viss forventning om at sannheten er noe fjern, selv om det påstås å være en sann historie.

Et annet viktig moment etter skadeserstatningsloven § 3-6 a annet ledd annet punktum, er om «hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøte­gåelse». Forarbeidene understreker at den som rammes av beskyldninger skal ha rimelig anledning til å korrigere eller imøtegå disse.^{(34)Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 489.} Imøtekommelsesplikten kan avhenge av den samlede virkningen av flere ­ytringer. For pressen er det også særlig viktig å sikre en balansert fremstilling, da ubalanserte reportasjer kan mangle tilstrekkelig faktisk grunnlag.^{(35)Ibid. Se også Rt-2002-764 og Rt-2003-1190 (avsnitt 81).} Det er uklart hvorvidt det kan stilles tilsvarende krav for innholdsprodusenter, som i tillegg til underholdning også sender faktaorientert materiale i form av serier og dokumentarer. At serien ikke har noen isolert nyhetsverdi slik at det haster å publisere, noe som ofte vil prege journalistikk, kan være et ­argument for at Harvey skulle vært gitt adgang til imøtegåelse.

Endelig følger det av EMD-­praksis at retten til privatliv kun kan forsvare inngrep i ytringsfriheten i tilfeller der angrep på en persons ­omdømme når en viss minste­terskel. Man kan ikke vise til retten til privatliv for å klage over skade på omdømmet hvis denne skaden er en forutsigbar konsekvens av ens egne handlinger.^{(36)EMDs dom av 7. februar 2012 Axel Springer AG mot Tyskland [EMD-2008-39954], Sidabras and Džiautas v. Lithuania, nos. 55480/00 and 59330/00, § 49, ECHR 2004-VIII) og Rt-2015-746 (avsnitt 72).} Dette kan også bli et relevant spørsmål i saken, da Netflix anfører at Harvey ikke kan påvise skade på sitt omdømme, da hennes omdømme allerede var skadet av tidligere nyhetsartikler om hennes tidligere personforfølging av offentlige personer.^{(37)Se: https://www.hollywoodreporter.com/tv/tv-news/netflix-letter-baby-reindeer-stalker-fiona-harvey-richard-gadd-1235962991/ (nedlastet 16.08.2024).}

Det endelige resultatet vil avhenge av en vurdering av hvorvidt ­seriens dramatiserte fremstilling, som Gadd og Netflix har innrømmet, respekterer grensen mellom ytringsfriheten og rettsstridig ærekrenkelse i lys av momentene ­behandlet over. I lys av det faktum som er kjent, mener vi at ærekrenkelsen trolig må anses rettstridig.

4.1 Oversikt

Søksmålet aktualiserer også problemstillinger tilknyttet det norske regelverket om krenkelse av privat­livets fred og retten til privatliv. Vernet om privatlivets fred etter skadeserstatningsloven § 3-6 er nært tilknyttet retten til respekt for ­privatliv som er grunnlovfestet i Grunnloven § 102 og inntatt i EMK artikkel 8.

4.2 Skadeserstatningsloven § 3-6

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-6, skal den som «uaktsomt har krenket privatlivets fred» yte erstatning. Selv om erstatningskrav etter skadeserstatningsloven ikke anses som ileggelse av straff, er det lagt til grunn i rettspraksis at skadeserstatningsloven § 3-6 skal tolkes i lys av straffeloven § 267, hvis ordlyd er mer eller mindre sammenfallende.^{(38)Se eksempelvis Rt-2007-687 (avsnitt 56), Rt-2010-258 (avsnitt 43), som begge er sivilrettslige saker, men ­anvender straffelovens forbud mot krenkelse av privatlivets fred.}

Hvorvidt det foreligger opplysninger som angår «privatlivets fred», vil være et spørsmål om hvorvidt «det er tale om opplysninger med en viss grad av sensitivitet».^{(39)Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 150.} En sak som kan gi en viss veiledning om dette spørsmålet er Rt-2010-258. Saken gjaldt spørsmål om krenkelse av privatlivets fred ved utgivelse av en ­lokalhistorisk bok om forfatterens eget småbruk. Deler av boken inneholdt opplysninger om forfatterens samliv med tidligere ektefelle, deres separasjon og øvrige opplysninger om «ekteskapskrisen». Den tidligere ektefellen mente at boken utgjorde en krenkelse av privatlivets fred. Retten kom til at det ikke var «særlig tvilsomt» at disse opplysningene ­omhandlet privatlivet, og selv om ikke alle opplysningene hadde personlig karakter, var «helhetsinntrykket» at det omhandlet tilstrekkelig personlige og sensitive forhold.^{(40)Rt-2010-258 (avsnitt 51).}

4.3 Ville Baby Raindeer medført krenkelse?

I Baby Reindeer fremkommer det en rekke opplysninger som kan knyttes til Harvey og hennes forhold til Gadd, inkludert en del opplysninger som trolig kan belyse Harveys psykiske helse. Selv om ikke alle opplysningene i serien kan ­anses å være sensitive, vil helhetsinntrykket trolig være at disse samlet omfattes av begrepet «privatlivets fred». Neste spørsmål blir da om det foreligger en krenkelse.

I begrepet «krenkelse» ligger det et krav om rettsstrid, som «inneber at det må skje ei totalvurdering av formidlinga i lys av kontekst og situasjon, der omsynet til personvernet samtidig blir ­avvege mot ytringsfridommen».^{(41)Rt-2010-258 (avsnitt 54), sitert fra Rt-2007-687 (avsnitt 57 og 58).} I denne avveiningen må det anvendes en objektiv norm, der personlige opplevelser til vedkommende er av ­mindre betydning.^{(42)Rt-2010-258 (avsnitt 58).} Det skal vektlegges «hvor nærgående og intim opplysningen er», og «om opplysningen er negativ eller positiv for den som omtales, om den er riktig, eventuelt om den fremtrer som sjikanøs».^{(43)Rt-2010-258 (avsnitt 56).}

Man kan identifisere argumenter på begge sider av vektskålen. På den ene siden danner opplysningene en negativ fremstilling av Harvey og belyser potensielt straffbare forhold. Det er også uklart hvorvidt samtlige av opplysningene som kobles til Harvey er sanne. Videre reises det spørsmål om serien kan forsvares ut fra allmenne og offentlige interesser, ettersom det dreier seg om en underholdningsserie. Samtidig er ikke serien bare underholdende. Serien berører flere alvorlige spørsmål tilknyttet personforfølging og overgrep og kan bidra til å skape debatt og belyse større samfunnsproblemer.

Som ledd i denne vurderingen er det relevant å vurdere om Netflix kunne gjort mer for å undersøke om opplysningene de oppgir i ­serien ville krenke Harveys rettigheter. For det tilfellet Netflix var kjent med likhetene mellom Harvey og «Martha», bør det også vurderes om Netflix kunne og burde gjennomført ytterligere tiltak som grundigere anonymisering av personlige meldinger, handlinger og relasjonen til hovedkarakteren. Kort tid etter seriens debut ble Harvey identifisert av seerne på bakgrunn av en tweet rettet mot Gadd i 2014 identisk til et utsagn i serien.^{(44)Harvey v Netflix side 10 flg. og 29 flg.} Akkurat som «Martha» er Harvey en skotsk advokat som bor i London, tjue år eldre enn Gadd, anklaget for tidligere forfølgelse som er offentlig kjent. ­Videre er det ubestridelig likhet mellom Harvey og «Martha» i utseende og talemåte.^(45)Ibid. Gitt den raske identifiseringen av Harvey, burde det ha vært gjort mer for å beskytte hennes anonymitet.

Dersom man legger til grunn at distribusjonen av Baby Reindeer utgjør en krenkelse av Harveys rett til vern om privatlivets fred, er neste spørsmål om krenkelsen er erstatningsbetingende.